Uenighet om utførelse av rørtjenester - krav om erstatning for indirekte tap.

Innklagede mente at det ikke var forsvarlig å gå videre med utførelse av et røroppdrag hvis ikke badevegg ble åpnet. Uenighet om den faktura som da ble sendt og konsekvensene av at arbeidene ikke ble sluttførte og at klager måtte engasjere annen rørlegger. Krav om tilbakebetaling, om å få dekket annen rørleggers faktura samt om erstatning for indirekte økonomisk tap.

2) Nemndas vurdering av saken:

Innklagede møtte opp for å utføre oppdraget med å ordne med rørtilkoplinger for dusjbatteri på badet i utleieleilighet i klagers bolig. De klarte ikke å gjennomføre oppdraget da de mente det ville være faglig uforsvarlig å fortsette. Man meddelte at man ganske enkelt ikke turde å skru harderes på de rør som stakk ut av veggen, noe som var nødvendig for å få utført oppdraget. Dette ble raskt meddelt klager samt at man mente at veggen måtet åpnes for å få gjennomført oppdraget. Det ble diskutert en del merlom partene. Klager redegjorde for at saken hastet for ham da han skulle leie ut leiligheten raskest mulig og egentlig allerede fra 01.06.18, bare få dager etter at oppdraget ble forsøkt gjennomført. Til tross for at oppdraget ennå ikke var gjennomført, sendte innklagede faktura for sist første oppmøte. Nemnda finner dette uheldig. Innklagede burde kunne ha ventet til han var ferdig med jobben, eventuelt til partene var blitt enige om at oppdraget var avsluttet. Likevel mener nemnda at innklagede har krav på betaling for sitt fremmøte og forsøk på å løse oppgaven. Det skal tilføyes at innklagede ikke hadde gjort noe arbeid tidligere med de rør som stakk ut av veggen, og nemnda kan ikke se at innklagede har ødelagt noe som helst, slik klager hevder.

Etter anvisning fra klager avtalte innklagede med "klagers" egen snekker om hvorledes man nå kunne gå fram. Man kom imidlertid ikke videre da klager mente at innklagede hadde ødelagt rør, noe innklagede altså bestred. Innklagede ville da ikke sluttføre før første faktura var betalt. Klager meddelte at han ville betale , men at innklagede måtte stå for sitt arbeid. Nemnda finner det uheldig at man på dette stadium ikke klarte å bli enige, og tillegger innklagede den største delen av "skylden" for dette. Innklagede var langt fra ferdig med jobben de var engasjert for og burde ha ventet med å sende første faktura og i hert fall burde innklagede ha utført arbeidet da man hadde funnet en løsning med snekkeren. selv om det kan ha fremstått som noe uklart om klager fortsatt mente at innklagede hadde "ødelagt" rør hos ham og om den første faktura derfor ville bli betalt. Innklagede var på dette tidspunkt kjent med at det hastet for klager, og det var tross alt intet stort beløp man "kranglet" om.

Klageren henvender seg så til et annet rørleggerfirma som klarer å løse oppgaven uten å åpne veggen. For dette ble det fakturert og betalt et beløp stort kr. 4.335,50. Klager mener at innklagede må erstatte ham dette beløp. Nemnda er ikke enig i det. Klager må  betale det beløp arbeidet kostet om det var innklagede eller et annet firma som gjorde jobben.

Klager betalte "etter hvert" den første fatura fra innklagede som nemnda mener ikke burde ha vært sendt, i hvert fall ikke på dette tidspunkt. Han krever beløpet tilbakebetalt. Beløpet ble betalt, hevdes det, fordi innklagede sendte saken til inkasso. Nemndas mening er, til tross for at nemnda kritiserer klager for at fakturaen ble sendt, at det tross alt ble utført et arbeid og ut fra bilder og beskrivelse kan nemnda ikke se at det var uforsvarlig av innklagede å stoppe arbeidet - snarere tvert i mot. Dette gjelder selv om innklagede senere fikk et annet firma til å utføre jobben - uten å åpne veggen. Nemnda mener imidlertid at det hverken skal betales renter eller gebyr, kun det fakturerte beløp.

Klager har også krevet erstatning for økonomisk tap ved ikke å ha fått leiet ut leiligheten før over sommeren. Klager kan ikke nå fram med denne anførsel. For det første foreligger ingen dokumentasjon for det økonomiske tapet. Dernest burde klager ha fått ordent opp lenge før han faktisk gjorde, så snart han forsto et han ikke kom til enighet med innklagede. En hver skadelidt har en plikt til å begrense sitt økonomiske tap. Til slutt skal nevnes at tapt husleie er et såkalt "indirekte" tap som bare kan kreves erstattet hvis det foreligger uaktsomhet hos tjenesteyter. Slik uaktsomhet kan nemnda ikke se at foreligger her. Dette til tross for at nemnda mener at innklagede et stykke på vei har opptrådt kritikkverdig.

3) vedtak:

1) Klager må betale faktura nr. 68291 fra innklagede, men uten renter og eventuelt gebyr.

2) Forøvrig avvises klagen

3) Avgjørelsen er enstemmig.

 

Nemnda har ved behandlingen og avgjørelsen bestått av: Annita Magnussen og Jens Petter Bull (Huseiernes Landsforbund), Tor Backe og Martin Rynning (Rørentreprenørene) og Peter Chr. Meyer (Nemndas leder)

Håndverkerklagenemnda Postboks 5480 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon: 23 08 86 60
post@handverkerklagenemnda.no

Personvernerklæring