Sak 16/18 uenighet om det var inngått en fast pris avtale eventuelt et prisoverslag ved utførelse av røarbeider

Tvisten gjelder i hovedsak om det ble inngått en muntlig avtale om fast pris som omfattet også materialene, eventuelt om det var gitt et bindende prisoverslag, jfr. Håndverkertjenesteloven § 32 (2). Nemnda kom til at det var så stor uklarhet omkring avtaleinngåelsen at oppdraget måtte bli å bedømme som regningsarbeide hvor "gjengs priser" legges til grunn. det var også en uenighet mellom partene om arbeidenes utførelse samt om de materialprisene som ble fakturert var for høye. Nemnda kom til at innklagede burde utføre visse utbedringsarbeider hos klager samt innvilge klager et mindre avslag på materialprisene.

2) Nemndas vurdering av saken:

Det vesentligste spørsmål klagen tar opp er om det er inngått en avtale om fast pris for det oppdrag som skulle utføres, som inkluderer alt, også materiell, eventuelt om det er gitt et bindende prisoverslag, jfr. Håndverkertjenesteloven §32(2). Klagen gjelder imidlertid også spørsmålet om arbeidets utførelse samt, hvis det hverken er avtalt fast pris eller gitt et bindende prisoverslag, om materialprisene er for høye (utover hva som må kunne karakteriseres som "gjengs" pris).

Nemnda vurderer først hovedspørsmålet, hvilken avtale som er inngått. Det eneste som er klart er at det ikke er inngått noen skriftlig avtale. det er imidlertid kommunisert en del pr. mail utover kontakt over telefon. Etter nemndas syn er heller ikke mailkorrespondansen på noen måte entydig. Ved uklarhet omkring den inngåtte avtale, vil det ofte være slik at uklarheten bør gå ut over den profesjonelle part, den næringsdrivende, her innklagede. At klager i vår sak ønsket seg en pris som omfattet også materiell, er det neppe uenighet om. Innklagede var imidlertid på det "kritiske" tidspunkt sengeliggende uten tilgang til å sjekke materialpriser på sin PC. Dette var klager klar over. Innklagede er derfor klar på at han ikke kunne/ville gi en pris som også skulle inkludere materialer.

Saken er slik nemnda ser den, noe spesiell. Arbeidet skulle utføres av en annen en innklagede firma, men slik at innklagede skulle stå som ansvarlig og også være den som skulle fakturere klager og herunder bære risikoen for resultatet. Kvelden før oppdraget skulle utføres var det snakk om å kansellere dette. Klager sier imidlertid i mailrad nei til kansellering og at hun "har avklart med ham nå" (altså med den rørlegger som konkret skulle utføre oppdraget hos klager dagen etter). Rett før denne "avklaring" hadde klager skrevet: "jeg ønsker å snakke med dem ( den/de som skulle gjøre jobben) nå og vite om de kommer på befaring eller om de kommer for å gjøre jobben, og jeg vil vite prisen før de kommer, hvis ikke avlyser jeg avtalen."  Riktig nok fortsetter mailraden etter dette blant annet med at......"siden du har vært på befaring, kan du vel regne ut materialkostnader." Dette ble imidlertid ikke besvart av innklagede, men klager må ha vært klar over at innklagede ikke hadde tilgang til sin PC for å kunne finne prisene. Deretter sier så klager at hun har avklart med den utførende rørlegger. Innklagede bør da et stykke på vei kunne legge til grunn at alt var avklart. Basert på dette mener nemnda at begge parter har bidratt nogenlunde likt til den uklarhet som har oppstått uavhengig av hvem som må anses som den "profesjonelle". Nemnda har derfor kommet til at det ikke kan sies å være inngått noen bindende avtale hverken om fast pris eller om prisoverslag. Det innebærer at man er henvist til å falle tilbake på hovedreglen, nemlig at det skal betales i.h.t. regning basert på gjengs priser. Dette gjelder både medgått tid, timepris samt prisen på materialer. Det var i forkant gitt et estimat over den tid innklagede regnet med ville gå med. Dette er noe overskredet, men det er også utført noe arbeid som opprinnelig ikke var med i oppdraget. Også vurdert opp mot det arbeid som faktisk er utført, mener nemnda at det ikke er noe å si på medgått tid. Timeprisen var avklart i forkant. Denne kan nok synes noe høy, men innenfor det akseptable og som nevnt godkjent av klager. Når det gjelder prisen på materialene synes nemnda etter å ha foretatt en gjennomgang at den ligger noe for høyt, i overkant av hva nemnda mener bør følge av "gjengs priser". Nemnda mener derfor at klager må innvilges en mindre prisreduksjon på materialene stor kr. 2000,- eksklusiv mva. Det skal tilføyes at innklagede ikke har ønsket å meddele sine materialpåslag.

Når det gjelder arbeidets utførelse, har klager kommet med enkelte innvendinger. Noen av disse har innklagede akseptert og det er utført utbedringsarbeider uten kostnad for klageren. Klager har imidlertid et par anførseler som innklagede ikke har villet hensynta. Den ene, at "rørkveilene" er "visuelt skjemmende", ser ikke nemnda som en mangel ved arbeidet. Den andre invendingen derimot at det kan være fare for at lekkasjer kan oppstå uten at dette vil være lett å fange opp/oppdage, ser derimot nemnda annerledes på. Nemnda har studert en rekke bilder som viser det som er utført. Ut fra disse ser det ut til at nye Sanipex rør i rør i kjøkken er skjøtet og forlenget fra tidligere rør i rør system som kommer fra badet. Eksisterende varerør fra bad er ikke sikret mot utstrømming av mulig lekkasjevann ut i sjakten. En eventuell rørskjøt bør være tilgjengelig bak en luke eller lignende og varerørene sikret sammen slik at eventuelt lekkasjevann blir "presset" tilbake i drenert fordelersskap.

3) vedtak:

1) Klager innvilges et prisavslag stort kr. 2000,- eksklusiv mva

2) Innklagede foretar utbedring slik det er beskrevet under nemndas vurdering av saken, siste avsnitt.

3) for øvrig avvises klagen.

4) Avgjørelsen er enstemmig

 

Nemnda har ved behandlingen bestått av Annita Magnussen og Jens Petter Bull (Huseiernes Landsforbund), Tor Backe og Martin Rynning (rørentreprenørene) og Peter Chr. Meyer (nemndas leder)

 
 

 

Håndverkerklagenemnda Postboks 5480 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon: 23 08 86 60
post@handverkerklagenemnda.no

Personvernerklæring