Manglende fall mot sluk på deler av badegulv og Håndverkertjenestelovens §24 (1)

Klagen gjaldt i utgangspunktet manglende fall på deler av klageres nylig lagte badegulv i forbindelse med total rehabilitering av hans bad samt påstått for tykk støp etter foretatte utbedringsforsøk. Nemnda tok også stilling til Håndverkertjenesteloves § 24 (1) hvor det framgår at en mangel bare kan kreves rettet der dette kan skje uten "urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyteren.

2) Nemndas vurdering av saken:

Saken står slik at innklagede har akseptert å innvilge et samlet "prisavslag" på kr. 30.000,- ekskl. mva basert på klagers innhentede rapports konklusjon på hva takstmannen mener en tilstrekkelig utbedring bør koste. Innklagede aksepterer derimot ikke selv å gjennomføre utbedringen slik det beskrives i samme rapport. Det ville ha innebåret at fliser hugges opp, herunder begge de lagte flislag slik at oppbyggingen kan starte fra støpen. Dette slik at den totale høyden på gulvet blir mindre.

Nemnda ser det slik at det selvsagt ikke er optimalt at det ikke er fall mot sluk overalt på badegulvet. dette er det imidlertid relativt vanskelig (dog ikke umulig) å få til, ganske særlig når man opererer både med et hovedsluk og et hjelpesluk. Det bør og skal være fall der hvor det kan forventes at vann jevnlig kommer utover badegulvet. Slik er imidlertid ikke situasjonen i vår sak. Det gikk ca 1,5 år før "svanken" ble oppdaget. Det skjedde på grunn av det som ble karakterisert som en mindre oversvømmelse. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel at hovedsluket begynte å bli tett eller, kanskje at vannet i karet randt over "sine bredder". Først da oppdaget man altså "svanken"/manglende fall. Slik nemnda ser saken, basert på bilder og beskrivelser ville det nok kunne diskuteres om det er overhode er snakk om noen relavant "mangel". Selv om man legger til grunn at en mangel foreligger, er det imidlertid ikke dermed sagt at utbedring alltid kan kreves. Riktig nok er dette utgangspunktet i håndverkertjenesteloven, men ikke hvis utbedringen vil kunne medføre meget betydelige kostnader, jfr. håndverkertjenestelovens §24 (1) hvor det fremgår at mangelen bare kan kreves rettet der dette kan skje uten "urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyteren". Slik nemnda ser saken, er det ikke usannsynlig at en utbedring slik det beskrives av takstmannen og som klageren ønsker, vil koste en del mer enn de stipulerte kostnader. Kr. 30.000,- er ikke spesielt meget basert på den beskrivelse takstmannen har gitt. Derimot vil beløpet kunne representere en rimelig kompensasjon for at gulvet nok ikke er blitt helt slik det burde ha vært.

Nemnda vil tilføye at det ikke fremgår av den inngåtte kontrakt mellom partene at "våtromsnormen" skal følges. Det som skal og må oppfylles er imidlertid TEK 10 som bestemmer at et badegulv skal være tett og at områder på badegulvet "som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen" skal ha fall mot sluk. Når det tok så lang tid som 1,5 år før klager oppdaget "svanken", er det ikke sannsynlig at man har å gjøre med et slikt område av gulvet.

Når det gjelder tykkelsen på gulvet,  mener nemnda at dette alene ikke kan sies å utgjøre en relevant mangel. Nemnda har i denne forbindelse også innhentet og studert Nexans innstallasjonsveiledning, men kan ikke se at den tykkelse på gulvet som nå er beskrevet i denne saken kommer i strid med Nexans garantibestemmelser.

3) Vedtak:

Klager innvilges et prisavslag stort kr. 30.000,- ekskl. mva. Forøvrig avvises klagen.

Avgjørelsen er enstemmig.

 

Nemnda har ved behandlingen og avgjørelsen bestått av: Annita Magnussen og Jens Petter Bull (Huseiernes Landsforbund), Tor Backe og Martin Rynning (Rørentreprenørene) og Peter Chr. Meyer (Nemndas leder)

 

 

Håndverkerklagenemnda Postboks 5480 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon: 23 08 86 60
post@handverkerklagenemnda.no

Personvernerklæring