2) Nemndas vurderinger:
Det er nokså sparsomt med opplysninger omkring hva som ble sagt mellom klageren og innklagedes representant i forkant av utrykningen på palmesøndag. At klager fortalte om sin lekkasje fra vasken på badet er åpenbart. Det fremkommer også både at klager ønsket at rørlegger skulle rykke ut og utbedre lekkasjen, og at det hverken ble sagt noe fra rørlegger om pris ei heller at klager spurte om hva det ville koste. Klager sier i etterkant at hvis han hadde visst at det ble så dyrt, ville han ha ventet til mandag som var en vanlig arbeidsdag. Nemnda legger til grunn at det ikke ble spurt noe fra innklagedes side om hvor meget vann som rant, og/eller om det kunne være mulig å sette en bolle eller lignende ved lekkasjestedet for å fange opp vannet når vasken var i bruk. Tjenesteyter har etter håndverkertjenetseloven både en veiledningsplikt og en frarådningsplikt, jfr. lovens § 7 og 8. Slik nemnda ser saken, var lekkasjen ganske kurant. Det var kun snakk om å skifte vannlås og bunnventil. Dette visste selvsagt ikke rørleggervakten, men slik faktum er beskrevet spurte han heller ikke om noe. Det var ikke snakk om at vannet sto og rant kontinuerlig. Det var lekkasje når vasken ble brukt. Etter nemndas oppfatning burde den rørlegger som var på vakt ha spurt nærmere om hva problemet var og om det ikke var mulig å vente til mandag. Hvis klager da etter at situasjonen var blitt bedre klarlagt likevel hadde sagt at han ønsket at rørleggervakten skulle komme, burde vakten ha fortalt at dette, slik han fikk beskrevet situasjonen,virket som en kurant sak som kanske kunne vente til mandag fremfor å pådra seg en betydelig merkostnad med utrykningskostnad på kr. 5.000,- og dobbelt timepris for arbeidet. Klager hadde i så fall fått muligheten til å vurdere om han likevel ville vente til dagen etter. Denne muligheten ble han ikke gitt. Det er derfor nemndas oppfatning at rørleggervakten her rykket ut for raskt uten å forsøke å klarlegge situasjonen og uten å fortelle noe om kostnaden i forhold til å vente til dagen etter. Han burde spurt nærmere og veiledet selv om han da risikerte at firmaet ikke ble engasjert hvis kunden besluttet seg for å vente til dagen etter for så å kontakte en lokal håndverker. Det skal legges til at nemnda ikke ser det som betydningsfullt at klager selv trodde han ringte en lokal rørlegger. Man må selv være ansvarlig for hvem man ringer. Når dette er sagt, ble det heller ikke tatt noe ekstra for den lange kjøring Oslo/Tønsberg. Nemnda vil legge til at den nok reagerer noe på at innklagede beregnet seg både et relativt kraftig utrykningstillegg samt også dobbelt timepris.
Slik nemnda ser det er det meget sannsynlig at klager ville ha ventet til neste dag hvis innklagede hadde oppfyllt sin plikt til å veilede og eventuelt fraråde. Nemnda mener derfor at innklagede ikke bør få betalt mer enn hva gjengs pris for et oppdrag som dette ville kunne ha kostet på en hverdag. Nemnda vurderer dette til kr. 5000,-.
3) vedtak:
1) Klagen tas til følge slik at klageren godskrives kr. 6.670,-
2) Avgjørelsen er enstemmig
Under behandlingen og avgjørelsen har nemnda bestått av: Dèsirèe Bjørne-Larsen og Jens Petter Bull (Huseiernes Landsforbund), Martin Rynning og Trond Martinussen (Rørentreprenørene) samt Peter Chr. Meyer (nemndas leder)