1) Sammendrag av sakenes faktiske side.
Klageren kjøpte "ny" bolig i januar 2013. Boligen ble opprinnelig satt opp i 1984. Før innflytting ønsket han en del innvendige arbeider utført. Han innhentet tilbud på maler - og tapetsererarbeider hos innklagede. Arbeidene besto i riving av gamle tapeter, legging av nye, samt maling av vegger og himlinger. Det ble gitt et skriftlig fastpris tilbud på arbeidene, som ble akseptert. Det ble senere fakturert kr. 94.710,- x mva som var i henhold til avtale og som også er betalt. I tillegg ble "under marsjen" avtalt at innklagede skulle utføre noe flisarbeider på kjøkken og i peisestue.
Tapetseringsarbeidene ble først utført tilsynelatende tilfredsstillende. Etter ca. 6 måneder ble det imidlertid reklamert på grunn av påståtte utilfredsstillende forandringer i tapetstrukturen. Tapeten "bulet" flere steder og den hadde også sprukket opp. Det ble forsøkt utbedret fra innklagedes side - i flere omganger- hver gang med tilsynelatende tilfredsstillende resultat, men slik at de først påberopte mangler etter en tid dukket opp igjen. Innklagede ønsket ikke å utføre ytterligere gratis reklamasjonsarbeider, og saken ble etterhvert bragt inn for skjønnskomiteen for malerarbeider i Møre og Romsdal. Komiteen var på befaring 07.01.15 og avla rapport 09.01. Komiteen konstaterte at problemene, slik komiteen så det, skrev seg fra det som ble kalt " strukturendringer i påført overmalingsprodukt", og da spesielt i plateskjøter over og under karnappvinduer. Komiteen fant at det var synlige strukturendringer i påført malt tapet (glatt fiberduk). Disse endringer var lokalisert over dører og over/under vinduer og karnapp. Komiteen konstaterte at det kunne se ut som om trefiberplatene gjennomgående var feilmonterte. Skjøtene gikk rett opp/ned fra hjørnene ved alle dører og vinduer. Komiteen var dog forhindret fra å gå inn bak tapetene. Ved riktig montering - konstaterte komiteen - skal slike skjøter trekkes inn minimum 10 cm. i forhold til den stav/spikerslag vindus- eller dørkarm er festet til. I tillegg skal det falses og limes. Det sies videre: "Når skjøter er lagt til de samme stavene som vindus- og dørkarmene er festet til, vil bevegelsene i disse forplante seg til skjøtene også. I tillegg til krymp og svelling som normalt vil oppstå i slike bygningsplater på grunn av endringer i luftfuktighet og temperaturer gjennom ulike årstider, vil dette ofte resultere i strukturendringer ved plateskjøtene som her påvist." Det ble derfor konkludert med at det ikke var innklagedes arbeid det var noe feil med, slik at noe mangel ved malerarbeidene ikke kunne konstateres. Det ble videre vist til en håndverkers veilledningsplikt etter håndverkertjensteloven. Det var konstatert fra innklagede før oppstart at det var huntonitt/trefiberplater på veggene og at dette var et vanskelig underlag for malingsbehandling. Det ble derfor foreslått av innklagede å bruke miljøtapet som er mer elastisk enn fiberduk. oppdragsgiver skal imidlertid ha opplyst at de var så fornøyd med fiberduk der de bodde før slik at de ønsket dette nå også. Komiteen konkluderte så med at det i utgangspunktet er oppdragsgiver som er ansvarlig for de overflater/underlag som blir stilt til disposisjon for videre behandling, og at opplysnings- og veiledningsplikten i §§ 5 og 19 var oppfylt.
Klager har fastholdt sin klage. Han viser blant annet til at det på andre side av veggen finnes ingen strukturendringer i den gamle tapeten - kun der innklagede har lagt nytt. Det er snakk om bærende vegg og bevegelsene burde være de samme på begge sider av veggen. De kunne altså nøyd seg med å male gammel tapet og da vært spart for sprekk- og blæredannelser. Klager sier man kun uttrykte preferanse for farge fra tidligere leilighet, intet annet. Når innklagede tilkjennegir overfor skjønnskomiteen at man var kjent med underlaget, er veiledningsplikten ikke overholdt.
Samme firma utførte også flisarbeider over benkeplater på nytt kjøkken og foran peis i underetasjen. Det har vist seg senere at feier har påpekt at det mangler 1 cm. i forhold til krav som følger av brannforskrifter. Flisene ble lagt i opprinnelig "brønn" i den gamle parketten og da oppe på de gamle flisene slik at disse ble stikkende opp over parketten. Dette var dog akseptert, men man burde fra innklagedes side ha kjent til brannkravene og sagt fra at det manglet 1 cm. for at disse var overholdt. Nå ble det bare lagt fliser etter oppgitte mål. Også her er veiledningsplikten ikke overholdt.
2) Nemndas vurdering av saken:
Klagen gjelder i realiteten manglende oppfyllt veiledningsplikt fra innklagedes side, jfr håndverkertjenestel. § 5, jfr. § 7. Innklagede utførte overflatearbeider i form av maling og tapetsering for klageren i hans nettopp inkjøpte bolig. Utover dette ble det utført noe arbeider i form av flislegging, blant annet foran ovn i kjellerstue som også er påklaget. Det vesentlige er overflatearbeidene. I forbindelse med arbeidene ble det fra innklagedes side avdekket, ved fjerning av gammelt tapet, at underlaget var "vanskelig". Dette var huntonittplater som også kan ha vært lagt feil opprinnelig. Innklagede gjør gjeldende at det ble anbefalt bruk av miljøtapet for å forsøke å unngå det som nettopp skjedde, nemlig at det oppsto "strukturendringer i påført overmalingsprodukt". Etter reklamsajoner fra klageren foretok innklagede utbedringer flere ganger, tilsynelatende vellykket. Stukturendringene viste seg imidlertid igjen etter relativt kort tid. Da innklagede ikke ønsket å utføre ytterligere vederlagsfri utbedring, ble saken bragt inn for skjønnskomiteen, jfr. ovenfor under pkt. 1. Komiteen avviste klagen, ikke fordi resultatet var tilfredsstillende, men fordi komiteen mente at innklagede hadde overholdt sin veiledningsplikt. Det står "ord mot ord" mellom klager og innklaget hva gjelder hvilke råd som ble gitt. Resultatet ble imidlertid at det ble benyttet et "papirtapet" (fiberduk) i stedet for miljøtapet. Sistnevnte løsning ville på en meget bedre måte kunne ha fanget opp bevegelser i underlaget.
Det er nemndas oppfatning at når en håndverker oppdager at underlaget som her er "vanskelig", bør han være særlig påpasselig med å gi veiledning og råd samt - ikke minst - sikre beviset for at dette faktisk ble gjort. Innklagede i denne sak burde sagt klart fra om at underlaget var vanskelig og at man derfor burde bruke et tapet som hadde en viss fleksibilitet. Det gjelder uavhengig av om de senere problemer som oppsto har sin årsak i selve underlaget, eller om dette opprinnelig var montert feil. Hvis da klageren fortsatt ville ha "sin" løsning, kunne innklagede enkelt ha tatt et skriftlig forbehold om at han da ikke kunne garantere resultatet. Når innklagede ikke har gjort dette, bør i utgangspunktet utbedring skje for innklagedes regning. Nemnda har imidlertid likevel "landet" på at det ikke kan forlanges utbedring som gir et helt sikkert resultat. Det ville bli meget kostbart ved at både tapeter og plater måtte fjernes og monteres på nytt, med derav følgende nye legging av miljøtapet og overmaling. Selv da ville man imidlertid ikke være sikker, på grunn av underlaget (huntonitt/trefiberplater). Nemnda har derfor konkludert med at fullstendig utbedring ikke bør kunne kreves. Det synes ikke som om resultatet av innklagedes arbeid er blitt voldsomt skjemmende - totalt sett. det bemerkes at bilder ikke er sendt inn. Det legges dog til grunn for resultatet at arbeidene ikke fremstår slik de burde. Selv om det ikke er krevet, mener nemnda etter dette at det bør tilstås et prisavslag på kr. 3000,- inkl mva.
Nemnda har altså i motsetning til skjønnskomiteen kommet til at innklagede helt klart ikke har overholdt sin veiliedningsplikt med derav følgende bevissikring i denne sak. Nemnda vil bemerke at den synes det er lite heldig at en skjønnskomite uttaler seg om juridiske spørsmål slik komiteen gjør i denne sak. Den bør nøye seg med å vurdere det resultat som foreligger.
Hva gjelder flisleggingen, er det opplyst og ikke bestridt at disse ble lagt etter mål og da over de gamle i en opprinnelig "brønn". En feier skal ha bemerket at det manglet 1 cm avstand i forhold til gjeldende forskrifter. Det er ikke påvist at det foreligger noe påbud om utbedring. Det er også uvisst om forskriftene var oppfyllt den gang fliser opprinnelig ble lagt. I så fall kan det være disse som fortsatt gjelder. Det kan ikke forlanges at innklagede skulle ha sjekket om de opprinnelige fliser ble lagt forskriftsmessig. Det må være akseptabelt for en håndverker å legge til grunn at disse den gang ble lagt i henhold til forskriftene.
3) Vedtak:
Innklagede tilbakebetaler til klageren et beløp stort kr. 3000,-, forøvrig avvises klagen.
Vedtaket er enstemmig.