2) Nemndas vurderinger:
Nemnda vil først gi noen kommentarer til det arbeid som ble utført av innklagede i november 2020. For åvurdere dette har nemnda kun det tilbud som ble gitt og innklagedes faktura, samt uttalelser fra El-vakta som ble tilkalt da hovedsikring røk. Det fremgår av disse dokumenter at bereder, koketopp, komfyr og oppvaskmaskin ble koplet opp på samme kurs (25A). Slik nemnda ser det, burde nok dette ikke ha vært gjort. Innklagede sier selv at det ble gitt klar beskjed til klager om at denne ordning ikke burde være permanent, men være gjenstand for en senere oppgradering. Dette kan ikke klager huske at ble sagt. Det er et faktum at innklagede aldri presiserte dette skriftlig. I slike situasjoner bør og skal det være slik at det er den profesjonelle part som er den som klargjør og sikrer beviset for slike forbehold. At det ikke ble gjort er kritikkverdig. Innklagede har her forsømt sin klargjørings- og veiledningsplikt. Nemnda vi her legge til at den finner det er litt tvilsomt om en elektriker overhode burde ha medvirket til en løsning som dette med så mange komponenter på samme kurs. Nemnda har dog ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne vurdere om de arbeider som ble utført av innklagede faktisk var i strid med forskrifter. Det er også et faktum at hele det opplegg som innklagede sto for hos klageren fungerte utmerket i ca. 2,5 år. Det er ikke mulig å kunne si med noen særlig grad av sikkerhet hvorfor hovedsikringen da røk. De er på ingen måte sikkert at årsaken må ha vært det som som nå senere har vært anført.
Det er et beklagelig faktum at innklagede i denne saken aldri fikk noen mulighet til først å rykke ut og skifte hovedsikringen og dernest til å bli tilkalt for å se på det el-opplegget firmaet selv hadde stått for 2,5 år tidligere. De sier selv, noe nemnda må legge til grunn, at de også ville kunne ha rykket ut og skiftet hovedsikringen den 17.05 samt at de ville kunne ha gjort dette uten kostnad for klageren. De har selv en vaktordning som ville kunne ha sikret dette. Klager har sagt at han den gang ikke husket hvem som var brukt tilbake høsten 2020. Det er imidlertid ikke innklagedes problem og ansvar. Klager har hevdet at denne kostnad for ham var "en helt unødvendig ekstrakostnad" som innklagede i utgangspunktet bør dekke. Han mener imidlertid at innklagede også bør ta en andel av den samlede ekstrakostnad han ble påført, altså også den oppgradering av anlegget som klager senere fikk et annet firma til å gjennomføre. Dog er hans samlede erstatningskrav begrenset til kun kr. 10.000,- selv om de samlede utgifter var betydelige høyere. På dette tidspunkt, da det var snakk om å engasjere et firma til å foreta en mer permanent oppgradering, ble heller ikke innklagede firma kontaktet. Det er i utgangspunktet greit nok, men ikke når klager mener at det foreligger en reklamasjonsrett i forhold til de arbeider som opprinnelig ble utført av innklagede firma. Ved reklamasjon skal det firma som opprinnelig har utført de arbeider det reklameres over kontaktes for å avklare om reklamasjonen aksepteres. Dette firma (her innklagede) ville i bekreftende fall da ha en klar utbedringsrett etter loven. Denne rett fikk innklagede ingen mulighet til å utøve. Dette kan også formuleres som at en forbruker etter loven har en plikt til å medvirke til å begrense en håndverksbedrifts økonomiske tap.
Samlet sett mener en enstemmig nemnd under en viss tvil at klagerens helt manglende involvering av innklagede firma må medføre at hans rett til eventuell erstatning er bortfalt. Klagen blir derfor å forkaste.
3) Vedtak:
1) Klagen forkastes.
2) Avgjørelsen er enstemmig.
Under behandlingen og avgjørelsen har nemnda bestått av: Jens Petter Bull og Mathias Bjornes (Huseiernes Landsforbund), Lars Erik Lundgaard og Jon Steinar Sjøvik Hanstad (Nelfo) og Peter Chr. Meyer (nemndas leder)