Uenighet om hva som ble avtalt i forbindelse med leveranse av elektrotjenster - spørsmål om reklamasjon.

Saken gjelder konkret merkostnad klager mener å være påført av innklagede i forbindelse med nedgraving av strømkabler til klagerens byggeprosjekt samt et el-skap klager mottok og betalte for, men som han mener han ikke hadde bruk for. Nemnda behandler spørsmålet om klager har reklamert, dvs. sagt fra om de krav han vil reise, både innen rimelig tid og tilstrekkelig tydelig.

   2) Nemndas vurdering av saken:

Da oppdraget ble utført av innklagede hadde klager allerede besørget nedgravd de rør/kabler for de elektriske ledninger som innklagede hadde anmodet om. I tillegg hadde klager valgt å legge ned ytterligere et rør han ønsket å benytte seg av selv. Dette er ikke bestridt. Det  viste seg imidlertid at innklagede for sitt oppdrag hadde behov også for det 3. rør som klager skulle bruke selv. Dette ga klager beskjed om den 14.12.16, samme dag arbeidene skulle utføres på klagers eiendom. Klager repliserte da: "Hvordan kan dere trenge 3 stk. 110 rør når dere ber om å få 2 stk. og ikke vil ta ansvar for at dere har sagt feil, får jeg ta til etterretning." Det som skjedde innebar at klager ikke lenger hadde noe rør til eget bruk. Han fikk derfor besørget oppgraving og nedleggelse av ytterligere et rør.

Klager skrev mail til innklagede hvor det fremgår:"Synes du det er riktig at jeg må betale den ekstra gravingen p.g.a. av vi har fått feil informasjon?" Det blir så fakturert fra innklagedes side den 20.12.16 et beløp stort kr. 39.080,-. Klager protesterer på timeforbruket og innklagede aksepterer å kreditere 1,5 time ved kreditnota datert 22.12. I forbindelse med denne diskusjon ble det ikke reist noe krav fra klager for såvidt gjelder de ekstra gravekostnader eller det elektriske skap han mente han ikke hadde behov for, men som han hadde betalt for i fakturaen. 

Samarbeidet mellom partene ble ikke videreført etter at den første faktura var betalt. Ved mail av 31.01.17 tok klager opp i mail både det ekstra skap som var levert og betalt for og den ekstra gravingen. Vedrørende denne gjentas: "men når dere mener at kunden skal betale for at dere har gitt feil informasjon, så har jeg tatt dette til etterretning." Det blir altså hverken reklamert formelt eller reist noe krav fra klagerens side hverken hva gjelder de ekstra graveutgifter eller skapet.

Først 8 måneder senere den 01.10.17 kommer klageren tilbake til de ekstra gravekostnader og krever beløpet refundert av innklagede. Det ekstra skap han ikke kunne bruke blir ikke samtidig problematisert.

Vi har både i lov om håndverkertjenester, kjøpslov, bustadsoppføringslova og i entrepriseretten generelt, regler om reklamasjon. Det samme gjelder også  i kjøpsloven samt også som et helt allmennt prinsipp der noen blir engasjert for å utføre en tjeneste eller å foreta en leveranse. Det er nødvendig at den som er misfornøyd sier fra og reiser krav. I forbrukerforhold er kravet at forbrukeren må si fra "innen rimelig tid" etter at han har oppdaget en mangel eller burde ha oppdaget den. Det kan være tilstrekkelig i første omgang med en såkalt "nøytral reklamasjon". Da sier man fra at man ønsker å reise krav samt hva kravet refererer seg til. Så må man raskest mulig deretter komme frem med det helt konkrete krav man vil reise, det være seg på retting, omlevering, utbedring eller erstatning/prisavslag. I lov om håndverkertjenester finner vi den relevante bestemmelse i §22 som konkret gjelder mangler ved ydelsen. Om vi i vår sak sier at det også var en del av ydelsen å fortelle hvor mange rør det var behov for, og at opplysningene var ukorrekte (mangelfulle), eller om man bygger på det mer generelle prinsipp om at den som vil reise krav mot en kontraktspart må si fra, kan være en smak sak. I denne sak påpekte klager 2 ganger at han mente det var feil at han skulle dekke de ekstra kostnadene selv, men sier likevel bare at han tar det "til etterretning". Basert på dette er det vanskelig/umulig for innklagede å forstå at krav vil bli reist. Samtidig er det også et poeng at klager var helt på det rene med de faktiske forhold allerede da han gjorde opp fakturaen. Han tar opp timeforbruket og får et visst gehør, men sier intet om andre forhold. Klager burde allerede her reist krav. Selv om det sikkert er riktig at han ikke på dette tidspunkt visste hvilket beløp det var snakk om, kunne han sagt klart fra at han ville kreve innklagede for beløpet så snart det ble konkretisert. Klager kunne ganske sikkert også å ha fått et estimat fra graveren over hvor mye eksttra kostnader som hadde løpt på.

3) vedtak:

Klagen avvises. Avgjørelsen er enstemmig.

 

Nemnda har ved behandlingen bestått av : Annita Magnussen og Jens Petter Bull (Huseierense Landsforbund), Bjørn Erik Sørensen og lars Erik Lundgaard (Nelfo) samt peter Chr. meyer (Nemndas leder)

Håndverkerklagenemnda Postboks 5480 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon: 23 08 86 60
post@handverkerklagenemnda.no

Personvernerklæring