2) Nemndas vurderinger:
Innledningsvis vil nemnda bare konstatere at klager i saken har anledning til å rette sitt reklamasjonskrav direkte mot innklagede selv om klager og innklaget aldri har hatt noen direkte avtale. Den formelle siden ved reklamasjonen har heller aldri vært bestridt. Det er også slik at reklamasjonen ble foretatt omgående etter at klager oppdaget brannskadene samt at disse vanskelig kunne ha vært oppdaget tidligere.
Det er ingen tvil om at det ble oppdaget brannskader på flere koplinger/klemmer på den varmefolien som ble lagt hos klager i 2017. Dette er erkjent også av innklagede. Hvor mange det er snakk om vet vi ikke, men det er heller ikke av helt avgjørende betydning. Brannskadene ble oppdaget av de fagfolk som sto for gjennomføringen av en begrenset utbygging av klagers bolig i 19/20. Det er vanskelig for nemnda med særlig sikkerhet å peke på hva årsaken kan ha vært. Det kan være feil ved koplingene og/eller en monteringsfeil. En "seriefeil" eller feil ved det leverte produkt er også mulig, men nok noe mindre sannsynlig. Innklagede firma ble omgående tilkalt da brannskadene ble oppdaget, og det ble uttalt fra vedkommende montørs side, med 3 personer til stede, at det kunne se ut som monteringsfeil. Montøren demonterte ytterligere folie hvor i det minste noe ble tatt med av ham. Det er noe uklart om det var innklagedes montør som demonterte resten av folien eller om det ble gjort av klagerens "egne" folk i etterkant. Nemnda ser dog ikke dette som avgjørende for resultatet. Klart er det at resten av folien ble tatt opp samme dag, og at det ble sendt underretning om dette til innklagede. Det ble da redegort for at det ble funnet brannskader også i selve tregulvet under folien. Innklagede nektet da å erkjenne noe ansvar ut fra den argumentasjon at han ville ha kunnet foreta en mer begrenset utbedring hvis han hadde fått anledning til å komme til med det samme.
Slik nemnda ser saken var situasjonen slik for klager at det faktisk hadde blitt oppdaget brannskader i folien og gulvet mange steder. Det er tvilsomt om det hadde vært mulig - på en faglig forsvarlig måte - å foreta en begrenset utbedring ved å skifte folien bare der brannskadene var avdekket. En slik utbedring måtte også som en klar forutsetning kunne gi klager en trygghet for at ikke huset hans skulle brenne ned. Nemnda ser det som meget forståelig at bare en viss usikkerhet rundt dette forhold var noe klager ganske enkelt ikke kunne leve med. Dette burde nok også innklagede ha forstått. Særlig gjelder dette når det faktisk er slik at skifte av folien ikke er/var en voldsomt omfattende affære hverken økonomisk eller arbeidmessig. Det er også slik som oppgitt av elektromontør (ikke innklagedes) overfor nemnda at utførelsen av folien var i flere stykker slik at det var mange koplingspunkter hvor nesten alle var brent.
Klager foreslo etter hvert en løsning hvor innklagede kunne dekke kostnaden med ny folie samt arbeidet med å legge denne i den gamle delen av stuen, men ikke med å ta opp og legge parketten tilbake. Klager beregnet denne kostnad til kr. 10.000,- inkl. mva. Det er nemndas syn at dette burde innklagede ha akseptert. Kostnaden er relativt begrenset. Nemnda vil også legge til at man samlet sett har vært heldig. Dette kunne ha endt opp meget værre.
3) vedtak:
1) Klagen tas til følge slik at klager tilkjennes et prisavslag stort kr. 10.000,- inklusive mva.
2) avgjørelsen er enstemmig.
Under behandlingen og avgjørelsen har nemnda bestått av:Annita Magnussen og Jens Petter Bull (Huseiernes landsforbund), Lars Erik Lundgaard og Jon Steinar Sjøvik Hanstad (NELFO) og Peter Chr. Meyer (nemndas leder) Møtet ble gjennomført elektronisk.