Sak 16/17 - Uenighet om avtalt pris på elektrikertjenester

Saken gjelder i realiteten om krav til tydelighet ved oppdragsinngåelsen, hvor partene åpenbart ikke helt snakket "samme språk". Det må normalt være opp til den profesjonelle part å opptre tydeligere når en avtale inngås. Det må særlig gjelde der det fremstår som enkelt å opptre klarere samtidig som innklagede må ha forstått at dette var av betydning for klager.

2) Nemndas vurdering av saken.

Slik nemnda ser saken, er det åpenbart at partene har "snakket forbi hverandre" den gang oppdragsavtalen ble inngått. Det må legges til grunn av oppdraget ble avtalt utført i henhold til regning, dog med visse konkrete "føringer". Det er enighet om at betalingen i det minste for de elektriske pålegg som skulle utbedres ikke i særlig grad skulle overstige kr. 15.000,-, samt at arbeidet med ytterligere arbeider - utover påbudene - ikke skulle ta mer enn 2 timer. Her stopper imidlertid enigheten. Klager mener at det var alt arbeidet som ikke i særlig grad skulle koste mer enn kr. 15.000,-, mens innklagede oppfattet det slik at det bare gjaldt utbedring av påbudene. Det aksepteres fra innklagedes side at det ble sagt at de ytterligere arbeider ikke ville ta mer enn noen timer.

Nemnda konstaterer at det ble sagt lite fra innkjlagedes side om de materialer som ville måtte komme til å gå med for å gjennomføre tilleggsarbeidene, herunder prisene på disse. Riktig nok ble det nevnt at prisene på sikringene var kr. 1000,- pr. sikring og at kabler måtte strekkes. Det viste seg senere at riktig pris for sikringene var kr. 1500,-. Det var også nødvendig å innstallere såkalt "komfyrvakt" til en pris av kr. 5.625,-, for å overholde sikkerhetsforskriftene. Vi snakker da fortsatt om tilleggsarbeidene. Klager ble ikke orientert om dette, ei heller om at det var nødvendig med ganske meget kabling, og prisene på dette. Innklagede konstaterer selv at "det kanskje burde ha vært bedre dialog underveis". Nemnda kan tiltre dette, men ikke bare "underveis", men også før/i forbindelse med at oppdraget ble bekreftet. Nemnda mener også at innklagede nok burde ha tatt seg bryet med å foreta en besiktigelse, ikke minst når innklagede selv i forkant uttaler at det var mange usikre momenter. Innklagede som oppdragsmottager har etter nemndas syn rent generelt ikke vært påpasselig nok med å skaffe nødvendig klarhet i forbindelse med inngåelsen av oppdraget. Dette er den profesjonelle parts ansvar, ikke forbrukerens. Selv uten befaring, burde større klarhet ha vært oppnådd, både at komfyrvakt var nødvendig, og ikke minst den relativt betydelige kostnad dette innebærer. Det skal  også bemerkes at e-mail kontakt var etablert, og at det derfor ville ha vært svært enkelt for innklagede å ivareta større grad av klarhet. Ytterligere skal tillegges at innklagede må ha forstått at selv om det ble akseptert at noen fast pris ikke kunne gis, var det av betydning for klager med størst mulig klarhet forut for avtaleinngåelsen.

Nemnda konstaterer tross alt at klager har fått utført arbeider som i og for seg virker fornuftig priset. Det kan ikke anses bevist at det forelå enighet om at alt arbeidet ikke ville overstige kr. 15.000,- i særlig grad. Likevel mener altså nemnda, slik det fremgår ovenfor, at det svært langt på vei er innklagedes ansvar at uenigheten mellom partene er oppstått. Dette innebærer at klager innrømmes et prisavslag som skjønnsmessig settes til kr. 5000,- eksl mva.

3) Vedtak:

Fakturaen fra innklagede reduseres med kr. 5000,- ekskl. mva. Innklagede sender kreditnota til klager med ny faktura og refunderer ham kr. 5000,-.

 

Vedtaket er enstemmig. Ved behandlingen og avgjørelsen besto nemnda av: Annita Magnussen og Birger Olsen (Huseiernes Landsforbund), Lars Erik Lundgaard og Bjørn Sørensen (Norsk Teknologi) og Peter Chr. Meyer (Nemndas leder)

 

 

 

 

 

Håndverkerklagenemnda Postboks 5480 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon: 23 08 86 60
post@handverkerklagenemnda.no

Personvernerklæring