2) Nemndas vurderinger:
Uenigheten mellom partene står om hvem som har ansvaret for at det ikke ble tettet tilstrekkelig rundt rørgjennomgangen i klagerens våtrom før baderomsviften ble montert. Nemnda forstår det slik at det ikke var noen hovedentreprenør eller totalentreprenør for renovering av klagers baderom. Det var ganske mange forskjellige "fag" som var involvert. Det er selvsagt opp til byggherren å velge hvorledes han ønsker et slikt arbeid organisert, men nemnda vil bemerke at det er anbefalelsesvedrdig å bruke en hovedentreprenør ved renovering av våtrom. Da blir det betydelig enklere, hvis det skulle oppstå et problem, å finne ut hvor ansvaret ligger.
Nemnda ser det slik: Et våtrom skal være tett. Forsikringsselskapets takstmann har påpekt at kanalgjennomføringen er for kort og stopper midt i det hull som er laget i veggplaten. Det er derfor - sier takstmannen - ikke mulig å få til en tilfredsstillende tetting i våtsonen mellom platen og gjennomføringen. Nemnda legger dette til grunn. Så konstaterer imidlertid takstmannen uten videre at "ved monteting av vifte skal elektriker følge monteringsanvisning side 29 og 35 i vedlegg og tette med silikon for å hindre vanngjennomtrengning i vegg. Nemnda er noe undrende over at en takstmann sånn uten videre også fordeler "skyld" utover den rene konstatering av skadeårsak. Nemnda stiller seg ikke uten videre bak denne "skyldfordelingen".
En elektriker er el - fag utdannet. Han har ingen byggteknisk kompetanse. Selve rørgjennomgangen i et våtrom ligger derfor godt utenfor hans kompetanseområde. Her burde/skulle det ha vært satt på en mansjett og deretter brukt silikon eller annet tetningsmiddel for å være sikker på at det var tett. Det er nemndas klare oppfatning at den som laget hull i veggen er den som er ansvarlig også for å sørge for at det er tett i etterkant og at alt er klart for montering av viften. Dette er i utgangspunktet ikke noe elektriker skal kontrollere. Når elektriker kommer for montering, må han derfor kunne forvente at det er tett og at alt er klart for monteringen. Ved en hver rørgjennomgang i et våtrom må det tettes i etterkant. Så oppstår spørsmålet om hva elektrikeren så eller burde ha sett i forbindelse med monteringen? Det sier seg selv at hvis han forstår at det ikke er tettet tilstrekkelig, må han si fra til oppdragsgiver før han gjør noe ytterligere. Noen elektrikere vil nok kunne oppdage slikt basert på erfaring. Dette selv om han/hun verken har særlig kunnskap eller kompetanse på området. Her var det benyttet skum. Klager sier at dette ble gjort for å holde "rørstussen" på plass i hullet. Det kan meget vel være riktig, men burde elektrikeren ha forstått at det var derfor skummet var der og at dette ikke var nok og ikke ment som tilstrekkelig tetting til å kunne foreta monteringen av viften? Dette helt avgjørende spørsmål er ikke klart for nemnda. Det er ikke mulig med stor nok grad av sikkerhet nå i etterkant å konstatere hva elektrikeren burde ha sett. Hverken det foreliggende billedmateriale eller taksten, gir godt nok svar på dette helt avgjørende spørsmål. Med denne bakgrunn er det for nemnda ikke mulig å avgjøre hvor anvaret for den oppståtte lekkasje ligger. Som utgangspunkt ligger den som nevnt hos den som utførte rørgjennomgangen. Vedkommende har ikke gjort jobben sin. Om innklagedes folk burde ha oppdaget dette, er det imidlertid ikke mulig å si. Nemnda må derfor avvise klagen. Det anbefales imidlertid klager å ta opp saken i etterkant med det firma som sto for hullet i veggen. Dette firma bør kunne ta en prat med innklagede og kanskje finne en løsning. Nemnda ser at det ikke er rimelig at klager selv skal dekke utbedringskostnaden.
3) vedtak:
1) Klagen avvises
2) Avgjørelsen er enstemmig.
Under behandlingen og avgjørelsen har nemnda bestått av: Annita Magnussen og Jens Petter Bull (Huseiernes Landsforbund), Lars Erik Lundgaard og jon Steinar Sjøvik Hanstad (NELFO) og Peter Chr. Meyer (nemndas leder)