Krav om å få motregne utgifter til en annen elektromontør enn innklagede da innklagede ikke hadde anledning til å komme en helg for å rette opp feil som var begått.

2) Nemndas vurderinger:

Slik nemnda ser saken, må det ansees bevist at kontaktene faktisk ble feilmontert av innklagedes montør. Han hadde tegninger å forholde seg til. Innklagede har i etterkant hevdet at de ikke var målsatte. Nemnda er her ikke helt enig med innklagede. Tegningene var i hvertfall tilstrekkelig målsatte til at det burde ha vært fullt mulig for innklagede å montere riktig slik at kontaktpunktene ikke ville komme i veien for det kjøkken som deretter skulle monteres. Tegningene sammen med de bilder som er tatt viser tydelig nok at kontaktene er feilplasserte. Det er også på det rene at klager var til stede da montør var hos ham og sa at innklagedes mann bare måtte spørre hvis det skulle oppstå problemer/uklarheter. Dette er ikke bestridt av innklagede.

Feilmonteringen er i utgangspunktet innklagedes ansvar. Det må også legges til grunn at innklagede var klar over at kjøkken skulle monteres i løpet av den kommende helg, og at det derfor var viktig for klager at kontaktpunktene ble montert riktig. Spørsmålet blir da hvem som må bære ansvaret for at kjøkkenmontør ikke hadde mulighet til å gjennomføre monteringen den påfølgende mandag hvis han ikke fikk gjort jobben i helgen. Var dette påregnelig for innklagede? Vi vet at innklagede ble kontaktet så snart feilen ble oppdaget, men at de ikke hadde muligheten til å komme i helgen. De kom imidlertid den første påfølgende arbeidsdag (mandag). Klager fant da at han måtte få tak i en annen elektriker i løpet av helgen slik at kjøkkenmontør kunne ferdigstille som planlagt. Denne montøren hadde opplyst at han var opptatt annet sted hele den kommende uke slik at klager da ville ha blitt uten et fungerende kjøkken i minst en uke. Den oppståtte situasjon var utvilsomt meget uheldig.

Innklagede tilbød retting. I spørsmålet om hvem som bør ha ansvaret for den uheldige situasjonen, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet ser det slik at det er vanskelig å belaste innklagede for at kjøkkenmonteringen skulle gjennomføres i en helg og ikke som "normalt" i ukedagene innenfor normal arbeidstid. Innklagede tilbød seg å komme den første arbeidsdag etter at det ble reklamert. Flertallet mener at dette bør være tilstrekkelig. Det stilles også et lite spørsmålstegn ved at det åpenbart ikke var mulig for kjøkkenmontør og gjøre grovarbeidet i helgen, men avvente restarbeidet til kontaktpunktene var blitt flyttet. Da burde det også ha vært mulig å få kjøkkenmaskiner m.m. til å fungere slik at det var til å "leve med" for klager i en kort periode, og slik at det ikke gjensto så meget for kjøkkenmontør. Det skal  tillegges at det selvsagt kunne ha blitt noe dyrere for klageren fordi kjøkkenmontør måtte ha kommet to ganger, men neppe på langt nær så dyrt som det faktisk ble å få tak i en elektrikervakt i helgen slik klager fant å måtte gjøre. At klageren velger dette alternativet, er etter fleretallets syn noe han selv bør bære risikoen for. Det fremstår som upåregnelig og urimelig byrdefullt for innklagede hvis de må bære ansvaret her når de tross alt tilbyr seg å komme den første arbeidsdag over helgen.

Mindretallet, den ene representanten for Huseierne, mener på sin side under noe tvil at klager må ha krav på å få dekket sine ekstra kostnader. Innklagede har gjort feil, noe som pådrar klageren en betydelig merutgift. Slik mindretallet ser det, er tapet en påregnelig følge av den feil som er begått. Om det hadde vært mulig å gjennomføre en delvis kjøkkenmontering, er det ikke mulig å si noe om. Klageren gjorde hva han kunne for å minimalisere tapet for seg, eventuelt for innklagede. Det hadde blitt dyrere å utsette kjøkkenmonteringen samtidig som det ville ha satt klager og hans familie i en veldig vanskelig situasjon. Når det foreligger en mangel - som her - kan en forbruker kreve retting. Hvis retting ikke skjer, kan forbruker kreve prisavslag. Forbruker kan også kreve erstatning som følge av en mangel, under forutsetning av at det har oppstått et økonomisk tap for forbrukeren og dette ikke skyldes en hindring utenfor tjenesteyters kotrollsfære, og som man med rimelighet kunne ha forutsett som følge av forholdet, jfr. hvtjl. §§ 28 og 30.

Hva gjelder prisavslag blir spørsmålet om klager har avslått retting som han hadde plikt til å motta. Etter lovens § 24. 2. ledd plikter forbruker å motta retting "når det kan skje uten vesentlig ulempe for forbruker og forbrukeren heller ikke ellers hadde rimelig grunn til å motsette seg arbeidet". Etter mindretallets syn ville det ha vært til vesentlig ulempe for klageren om utbedring først skjedde førstkommende mandag, både i form av praktisk ulempe ved at kjøkkenet ikke ble ferdig til planlagt tid, men også i form av merkostnader. Klager hadde derfor særlig grunn til å motsette seg retting som foreslått av innklagede og har derfor retten til å kreve prisavslag i behold. Avslaget skal svare til hva det ville koste klageren å få manglen rettet. Det er lagt frem kopi av faktura som viser at dette kostet klageren kr. 12.801,25 den aktuelle dagen. Her kan det diskuteres om ekstrakostnadene til utrykning i en helg egentlig er en del av rettingskostnadene, eller om disse bør sees på som et økonomisk tap som heller kan kreves erstattet etter lovens § 28. Etter mindretallets syn spiller dog ikke dette avgjørende rolle da kostnaden heller ikke samlet sett fremstår som urimelig i forhold til mangelens betydning for klager. Slik mindretallet ser det, er derfor også vilkårene for å kunne kreve erstatning oppfyllt i denne saken. Mindretallet ser ingen grunn til å gå konkret inn på dette, men vil bare bemerke at det er uomtvistet at et økonomisk tap er lidd og at dette er en følge av en mangel som ligger innenfor innklagedes kontrollsfære. Mindretallet mener at det var påregnelig at mangelen ville føre til et økonomisk tap for klageren, enten i form av kostnader til elektriker i helgen eller ved at kjøkkenmontør måtte komme tilbake på et senere tidspunkt til en høyere pris samlet sett. Selv om det ikke er dokumentert i saken at dette ville koste over kr. 20.000,- pluss mva om montøren skulle måtte komme tilbake, legger mindretallet til grunn at dette ville være dyrere enn å tilkalle en annen elektriker i helgen slik klageren faktisk gjorde. Hans tapsbegrensningsplikt er derfor ivaretatt.

3) vedtak:

1) Klagen forkastes.

2) Vedtaket er fattet under dissens med 4 mot 1 stemme.