2) Nemndas vurderinger:
Spørsmålet for nemnda er om innklagede har brukt lenger tid enn firmaet burde på oppdraget for klageren. Det første spørsmål å ta stilling til er om innklagedes el-vakt burde hatt med seg en "reservetermostat" ved første gangs utrykning. Særlig gjelder det fordi klager hadde opplyst i telefonen at han mente at det var termostaten det måtte være noe feil med og fordi det er et faktum som det også ble opplyst om, at det var innklagedes firma som tidligere hadde foretatt hele installasjonen i klagerens hus. Det skal legges til at innklagede hevder at det ikke fra klagers side over telefon ble opplyst noe om termostaten. Nemnda legger ikke dette til grunn. Klager har opplyst at han også sendte et bilde av termostaten. Dette er ikke bestridt, og nemnda legger derfor dette til grunn, at vakten ble gjort klar over at klager mente at det kunne være en feil ved termostaten. Det var her snakk om en akutt utrykning i en helg. Det er ikke slik at montør som rykker ut nødvendigvis har med seg alt nødvendig utstyr i bilen sin. Hvis innklagede skulle ha skaffet en termostat før oppmøte hos kunde i en helg, ville det ha vært nødvendig å kontakte en grossist som normalt har stengt. Heller ikke en grosisst ville hatt på lager den termostat klageren egentlig trengte. Innklagede kan derfor etter en samlet nemnds syn ikke klandres for at en reservetermostat ikke ble satt inn ved første gangs besøk. Hva gjelder det som deretter skjedde, har imidlertid nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Mindretallet, nemndas leder og en av representantene for forbrukersiden mener at innklagede firma etter det første besøk burde ha opptrådt på en mer rasjonell og adekvat måte. Innklagede var engasjert til et oppdrag og må etter det første besøket ha visst at det var nødvendig med en ny termostat. Firmaet burde da ha funnet ut nokså umiddelbart at de ikke hadde denne på lager slik at den måtte bestilles fra utlandet. De burde ha forklart klageren dette gjerne med en e-post, og samtidig spurt om han ønsket at de skulle komme og sette inn en reserve mens de ventet på den originale termostat. Intet av dette ble gjort. Mindretallet mener at det på ingen måte kan anses bevist at innklagede spurte klageren da klager purret opp (ikke bestridt at klager måtte purre) om han ønsket en midlertidig termostat satt inn og sa at det var nødvendig å bestille den originale fra Tyskland. Dette betyr at etter mindretallets mening har innklagede i denne saken ikke opptrådt fullt ut profesjonelt. Det er også slik at intet er dokumentert, ikke en gang med e-poster eller sms. Mindretallet forstår at man for mindre oppdrag som dette ikke alltid kan regne med stor grad av skriftlighet. I denne saken er imidlertid partene stort sett uenig om det meste hva gjelder faktum. Som nevnt ovenfor mener klageren at han aldri fikk beskjed om at det var nødvendig å bestille en termostat fra utlandet og heller ikke ble opplyst noe om at reservetermostaten ikke kunne være der permanent. Det er den profesjonelle part, her innklagede som må bære ansvaret for uklarheter som dette rundt faktum. Mindretallet mener således at det ikke burde ha vært nødvendig for innklagede med mer enn 1 tur etter den første utrykningen. Mindretallet vil legge til at den ikke mener man kan argumentere som klager med nærmest å beregne kun den tid innklagedes folk var til stede hos klager (Klager aksepterer dog tillegget for kjøring.) En håndverker må kunne beregne tid både for forberedelser og for etterarbeider i forbindelse med et oppdrag. Klager har også akseptert at utrykning i en helg koster. Mindretallet mener etter dette at klager bør være berettiget til et visst skjønnsmessig prisavslag, dog ikke fullt så meget som hva hans eget forslag om å betale kr. 10.000,- for å bli ferdig med saken innebærer. Mindretallet ser imidlertid ingen grunn til å konkretisere sitt avslag i og med at det er i mindretall.
Nemndas flertall de to representanter for Nelfo samt den ene forbrukerrepresentanten mener at man ikke kan bebreide innklagede for at det var nødvendig å komme tilsammen 3 ganger til klagers bolig. Flertallet forstår faktum slik at klager kontaktet innklagede ca. 14 dager etter utrykningen, fordi som han sa "det begynner å bli kaldt". Flertallet mener da det ble avtalt å montere en reservetermostat, i påvente av bestillingsvare. Innklagede reiste derfor ut for å montere reservetermostaten etter avtale med klager. Med bakgrunn i de opplysninger som er gitt, legger flertallet til grunn at reserven ikke kunne benyttes permanent. Flertallet mener altså at bakgrunnen for oppmøte nr. 2 var var at klager meddelte at termostaten ikke fungerte i en periode av året hvor det var nødvendig med oppvarming. Klager ble informert om at dette var en midlertidig løsning. På siste oppmøtet hos klager ble midlertidig tremostat demontert og erstattet av en ny "original". Kunden er ikke blitt belastet for den midlertidige termostaten. Innklagede har totalt notert 3,5 timers arbid med hele oppdraget, et timeantall som virker rimelig med bakgrunn i 3 oppmøter som også inkluderer kjøring. Prisen på termostaten virker heller ikke urimelig da den er bestillingsvare og ikke en del av et standard sortiment.
3) Vedtak:
1) Klagen forkastes.
2) Avgjørelsen er fattet under den dissens som fremkommer ovenfor med 3 mot 2 stemmer.
Under behandlingen og avgjørelsen har nemnda bestått av : Desirèe Bjørne-Larsen og Jens Petter Bull (Huseiernes Landsforbund), Lars Erik Lundgaard og Jon Steinar Sjøvik Hanstad (NELFO) samt Peter Chr. Meyer (nemndas leder)