2) Nemndas vurdering av saken:
Denne saken gjelder egentlig flere forskjellige forhold/spørsmål, men hvor hovedspørsmålet nok er hvordan den muntlige avtale/forståelse som ble inngått mellom partene og som danner grunnlaget for oppdraget skal forstås.
Innklagede ble kontaktet fordi et takbeslag var løsnet og blåst av hovedtaket på hans bolig. Antagelig i den forbindelse ble det ødelagt noen takstein. Klager ønsket de ødelagte takstein skiftet og beslaget remontert. Om dette foreligger ingen uenighet, bortsett fra hvor mange stein det egentlig var snakk om. Klager mener 2, mens innklagede sier "ca. 5". Nemnda legger til grunn at det neppe kan ha vært mulig for klager nede fra bakken å si med sikkerhet hvor mange som var blitt skadet, mens innklagede konstaterte omfanget ved inspeksjon via lift. Ca 5 stein høres derfor mest sannsynlig ut, men uten at denne differensen er av vesentlig betydning for avgjørelsen. Innklagede oppdaget så under inspeksjon av taket med liften at det var en god del flere stein på et tilbygg til boligen som var skadet og som burde skiftes. Skadene på disse hadde neppe oppstått i forbindelse med at beslaget falt ned.
Det man må spørre seg er om oppdraget kun gikk ut på å remontere beslaget og skifte ut takstein som var skadet som en direkte følge av at beslaget løsnet og falt ned, eller også de øvrige takstein som innklagedes folk i tillegg fant var knust/ødelagt? Nemnda forstår innklagede slik at han mener at oppdraget omfattet alle ødelagte stein, men også slik at han uansett mener at det arbeid som faktisk ble utført ble godkjent av klageren. Klageren mener derimot at det bare var avtalt å skifte de få stein som man kunne se var ødelagt som en direkte følge av at beslaget løsnet, og ikke mer. Han mener at innklagede har utført tilleggsarbeider uten forhåndsgodkjennelse, noe som kreves etter håndverkertjenesteloven, for å kunne ta seg betalt for arbeidet.
Det er utvilsomt slik at ødelagte takstein kan medføre lekkasjer gjennom taket med derav følgende mulighet for omfattende og kostbar utbedring. Er det da innenfor eller utenfor oppdraget å skifte ut også de øvrige defekte stein? Det skal her tilføyes at nemnda uansett ser det som meget naturlig at innklagede som en del av opdraget også inspiserte taket rent generelt. Det tar ikke meget tid og er naturlig når man likevel er der oppe med lift. Man kan nesten spørre seg hva klager ville ha sagt hvis innklagede kun hadde fjernet og remontert de stein som var en helt direkte og sikker følge av at beslaget løsnet? Hvis innklagede da hadde meddelt - i etterkant - at de også hadde oppdaget rundt ytterligere 20 stein som var i stykker, men at de intet hadde gjort da dette ikke var en del av oppdraget, ville klager virkelig hatt grunnlag for å være misfornøyd.
Et viktig ledd i nemndas vurdering er også hvor mye ekstra arbeid med derav følgende kostnader for klager, utskiftningen av de ca 20 ekstra stein har medført? Snakker man om relativt beskjedne ekstra kostnader, er det lettere å si at dette må anses for å ha gått inn under oppdraget. Er derimot ekstrakostnaden betydelig, vil saken lett kunne være en annen. Klager mener åpenbart at fakturabeløpet i stor grad er forbundet med antallet takstein. Han hevder at dokumentasjonen viser dette og at det derfor var åpenbart for innklagede at han måtte forstå at prisen på oppdraget ville bli betydelig høyere enn det klager kunne forvente. Nemnda er ikke umiddelbart enig i dette. Vi snakker her ikke om et voldsomt stort antall stein. Rundt 20 stein ekstra kan ikke antas å ha medført mer enn kanskje noen meget få timers ekstra arbeid. Det som koster er liftleie og to mann på taket. Hverken det å fjerne ødelagt stein eller å remontere ny, er i seg selv voldsomt tidkrevende. Det skal tilføyes at selve steinen er rimelig og det blir ikke store forskjeller hva gjelder henting, frakt m.m.
Hverken innklagede timesats eller øvrige oppgitte kostnader er det etter nemndas syn noe å utsette på. Nemnda konkludererer derfor med at det som ble utført av innklagede må anses å ha gått inn under det opprinnelige oppdraget, hvoretter klagen blir å avvise. Nemndas leder vil dog bemerke for egen "regning" at han er av den oppfatning at innklagede burde ha vært flinkere til å klarlegge hva oppdraget var. Det er den profesjonelle parts - her innklagede - ansvar å sørge for slik klargjøring. Dette ville ha vært meget enkelt for innklagede da omfanget av ødelagte stein ble oppdaget å sørge for tilstrekkelig dokumentasjon for det hele. Vel hevder innklagede selv at alt som ble gjort ble klarert med klager, men noe bevis for dette finnes ikke. Det skal bemerkes at hverken mail av 06.04 eller bildene (som hevdes motatt av klager først senere) er noe "bevis" for det innklagede hevder. I og med at nemndsleder uansett ville være i er klart mindretall og da klageren egentlig har fått et resultat han burde ha vært meget fornøyd med, former nemndsleder ingen formell dissens. Nnemndsleder vil også tilføye at det fremgår av klagen at ingen del av fakturaen er betalt. Vel er det intet formelt vilkår for å klage at klager betaler det beløp han mener er riktig/rimelig for arbeidet, men god orden tilsier at dette beløp betales.
3) vedtak:
Klagen avvises.
Avgjørelsen er enstemmig.
Nemnda har ved behandlingen og avgjørelsen bestått av: Annita Magnussen og Birger Olsen (Huseiernes Landsforbund), Kasper Kaarbø og Pål Sagen (VBL) og Peter Chr. Meyer (nemdnas leder)